KRØDEREN. Vår egen kong Haakon VII og hans kjære dronning Maud, besøkte Ringnes Gård ved Krøderen rundt 1910. Arveprinsen og senere kong Olav V besøkte også gården ved to anledninger. Den første under «De alliertes skimesterskap» i 1947 på Norefjell, da var det duket for ett stort selskap på Ringnes Gård. Siste besøket var under de sjette olympiske vinterleker år 1952, hvor alpint ble arrangert på Norefjell.
RINGNES GÅRD. Ringnes Gård ligger vakkert til under Norefjells skiparadis, blant grønnkledde åkrer og skoger, langs Krøderfjorden. Her kan vi la blikket hvile ut over fjellet, naturen, himmelen og dyrelivet. Ringnes Gård er en av Norges eldste og vakreste herregårder. Og et av de beste stedene for å arrangerer vellykkede kurs- og konferanser.
3536 Noresund
mail: booking@ringnesgard.no
Telefon: +47 465 37 829
Web: www.ringnes.no
På herregården finner man i dag historie i alle rom og vegger. Ikke noe annet sted kan du oppleve den ekte "Ringnesfølelsen" som på Ringnes Gård. Og husk at konferanse er mer enn konferanser.
Med sine staselige bygninger og sitt romslige tun er Ringnes også i dag en prektig gård med tradisjonens skjær over seg.
Familiegården er en av Norges eldste middelaldergårder og odelsgods, og har gått i arv i familien i over 700 år. Gårdseiendommen Ringnes i Krødsherad er nevnt i hele 21 skinnbrev, som strekker seg fra årene 1325 til 1636. Det første sporet av Ringnes-familien finnes i ett skinnbrevet fra år 1325, altså ca. 25 år før Svartedauden, her blir vi kjent med daværende eier av dette vakre stedet, Erik Ringnes.
- Det fantes antagelig flere skinnbrev og ytterligere historie enn det vi har funnet i denne samlingen, forteller Knut Erik Ringnes, - men dessverre kommer det frem i ett av disse brevene at nesten hele gården med bygninger og løsøret gikk med under en storbrann i år 1618. I ettertid er det tatt vare på historiske eiendeler, flere av disse finnes i hovedhuset. Her kan man blant annet se en herskapelig brudekiste fra år 1682.
Gårdshistorien forteller at eiendommen først gikk i arv kognatisk, og senere fra år 1414 agnatisk fra mann til mann. På Ringnes handlet historien alltid om fokus på å utnytte ressursene ved jordbruk og skogdrift, men senere skulle de vise seg at to unge gutter skulle føre til at gården også skulle innlemmes i Norges bryggerihistorie.
Vi tar en reise til en person i arverekken, Anders Knudsen Ringnes. - Han overtok gården i år 1837, hvor gården og eiendommen fremstod som svært velstående, sier Knut Erik Ringnes. - Den nye eieren fortsatte i sine forfedres spor med utstrakt gjestfrihet og en stor interesse for flotte travhester. Men denne flotte livsførselen var ingen god kombinasjon med dårlige tider og overgang fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Det var derfor med tungt hjerte at Anders K. Ringnes måtte selge gården i 1855. Gården hadde da vært i slektens eie gjennom hele 14 generasjoner – helt fra år 1325. Anders solgte da gården til sin svoger Ole Andersen Berg.
Som følger av salget måtte sønnene Amund (15) og Ellef (13) forlate farsgården. De bosatte seg hos sin eldre søster Marie i Drammen, hun hjalp dem til skolegang og utdannelse.
Amund var praktisk og teknisk anlagt, mens Ellef viste større interesse for teoretiske og merkantile fag. Det var derfor naturlig at de allerede fra starten av søkte til arbeidsplasser som passet for deres interesser. Ellef fikk stilling som kontorist ved Christiania Bryggeri. Han likte arbeidet godt og fortsatte senere som salgsrepresentant i bedriften, mens han sørget for å skaffe seg handelsutdannelse i fritiden. Amund Ringnes hadde forskjellige jobber i praktisk retning før han i år 1860 ble ansatt ved Akers Mek. Verksted i Oslo. Her fant han full utfoldelse for sine tekniske interesser. Han utviklet sine evner videre, og fem år senere ble også han ansatt ved Christiania bryggeri. Dermed stod brødrene Ringnes igjen ved siden av hverandre.
Christiania var i stor vekst rundt 1870-årene, og da brødrene Ringnes i år 1876 mente at de hadde lært nok på sin daværende arbeidsplass grep de sjansen og gikk i kompaniskap med konsul Axel Heiberg. Resultatet ble opprettelsen av bryggeriet Ringnes & Co, hvor Ellef ble den forretningsmessige leder, mens Amund fikk ansvaret for de tekniske avdelinger. Fra første stund hevdet Ringnes-brødrene seg godt i konkurransen, ikke bare her i landet, men også på det internasjonale marked. Vi kjenner i dag virksomheten under navnet Ringnes Bryggeri.
Tyve år senere var finansene så gode at brødrene kunne ta sin fedregård tilbake på odel. Det skulle ikke bli odelsgutten Amund som kom til å ta over gården, men den yngre Ellef. Dette skjedde i all minnelighet mellom de to. Tradisjonen forteller at den rolige og beskjedne odelsgutten skal ha sagt til sin yngre bror: «Du, Ellef, har 14 barn, og jeg bare 6, så det er riktigst at du får gården». Ellef Ringnes kjøpte dermed tilbake farsgården i år 1896.
Sagbruksnæringen stod foran en ekspansjonsperiode på 1850-tallet. Ut fra Ringnes skog ble det drevet stor virksomhet med skogdrift, treforedling, sagbruk og eksport. Skogbrukseiendommen på 50.000 mål ble i bryggerieiernes fravær eid og driftet av Grosserer Iver Albert Juel fra Drammen, og firmaet And. H. Kiær & Co fra Fredrikstad.
Ellef Ringnes lykkes i år 1899 å få kjøpt tilbake hele skogeiendommen, utsnittet fra Amtstidene lød «Ellef Ringnes har ved den nå stedfunnene handel fått samlet på sin hånd hele sin store fædreneeiendom Ringnes». Ringen var dermed sluttet.
Ringnes-brødrene var kjent for sitt samfunnsengasjement. De hadde over tid bygget opp ett av landets største selskaper, og ville dermed gi noe tilbake. Holmenkoll-anleggene fikk støtte i 1880-årene, sammen med flere større prosjekter i gamle Christiania. De var også sentrale i støtten til polferder. Da Fridtjof Nansen i begynnelsen av 1890-årene la frem sin plan om å utforske polhavet. Da var det naturlig at brødrene Ringnes meldte seg som bidragsytere til prosjektet. Sammen med konsul Heiberg og skipsreder Thomas Fearnley dannet de det såkalte «Frams rederi», som hjalp til med å gjøre den tre år lange ekspidisjonen til virkelighet.
Brødrene Ringnes og Axel Heiberg syntes denne reisen var svært spennende, og de vitenskapelige resultatene fra ferden var sensasjonelle. Så da «Fram» var vel tilbake i Christiania var de ikke sene om å si seg villig til å støtte Otto Sverdrups nye «Ishavsexpedition». Denne gangen skulle de ikke bare administrere arbeidet, men de skulle betale alle utgifter av sine egne midler. Dermed fikk kaptein Otto Sverdrup frie hender til utforsking av polarstrøkene vest for Grønland. Som takk for støtten fikk brødrene og konsul Heiberg oppkalt nyoppdagede land etter seg. Vest for Grønland, og litt nord for Canada finner man tre større øyer ved navn Ellef Ringnes, Amund Ringnes og Axel Heiberg Island.
Brødrene var kjent for sin gjestfrihet, og holdt stadig gjestfritt hus for venner og forretningsforbindelser - ja, endog for polfarere og kongelige gjester, i forbindelse med sin blomstrende bryggerivirksomhet.
På besøk kom prominente gjester som Polarfarer Fridtfjof Nansen, hans kone Eva, polarfarer Roald Amundsen og hans betrodde Kaptein Oscar Wisting med sitt mannskap.
Ved århundreskiftet kommer det også frem av de gamle gjestebøkene at det var flere kongelige tilreisende. Kong Gustaf V, hustru Sophia hadde tydelig ett godt forhold til Ellef og Amund. De tok ved flere anledninger med seg arveprins Gustav VI Adolf med sine søsken opp til gården, og overnattet oppe ved Fjellheim seteren.
Vår egen Kong Haakon VII og hans kjære Dronning Maud, besøkte gården rundt 1910. Arveprinsen og senere Kong Olav V besøkte også gården ved to anledninger. Den første under «De alliertes skimesterskap» som ble avholdt i år 1947 på Norefjell, da var det duket for ett stort selskap på Ringnes Gård, her gjestet Kong Olav V og høytstående forbindelser fra USA, Canada, Frankrike og Russland. Siste besøket var under de sjette olympiske vinterleker år 1952, hvor alpint ble arrangert på Norefjell.
Ringnes eiendommen forvaltes, og drives fortsatt frem av familien.
Knut Erik Ringnes har som sine forgjengere overtatt gården etter sin far, gården som nå har gått i arv i samme familie i over 700 år.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: RINGNES GÅRD.